Heteractis crispa
Page 1 of 1
Heteractis crispa
HETERACTIS CRISPA
Norsk navn: ?
Engelsk navn: Sebae Anemone.
.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Heteractis er en slekt av sjøanemoner som består av fire anemoner: H. crispa, H. aurora, H. magnifica og H. malu. Bare H. aurora skal være riktig plassert rent taksonomisk, de tre øvrige er feilplassert og skal ikke egentlig høre til Heteractis-slekten med til Radianthus-slekten og dermed egentlig hete Radianthus crispa, R. magnifica og R. malu.
.:UTSEENDE:.
H. crispa er vanligvis lysebrun til beige i fargen, og ofte med rosa tupper på tentaklene. Disken kan ha opp til 800 tentakler, som er lange og ofte blir gradvis smalere mot endene. Mengden av tentakler kan gi anemonen et "mopp"-lignende utseende, og munnen skjules ofte under tentaklene. Foten er bredere i forhold til disken enn hva som er vanlig hos anemoner. Den kan bli opp til 30 cm i diameter.
.:ATFERD:.
H. crispa kan forflytte på seg ved å bevege foten over underlaget eller ved å løsne foten fra underlaget og la seg drive til et nytt sted.
Som mange andre anemoner har tentaklene til H. crispa kraftige brenne-celler (cnidocytter) som kan brenne andre organismer ved å injisere gift i organismer som kommer i kontakt med tentaklene. Mange koraller er immune til giften i tentaklene, men ikke de fleste SPS. Man bør derfor plassere en H. crispa med forsiktighet og forsøke å optimalisere betingelsene for den slik at den ikke forflytter seg i akvariet. Tentaklene er svært klebrige.
I naturen danner H. crispa symbiotiske partnerskap med følgende klovnefisker: Amphiprion akindynos, A. bicinctus, A. chrysopterus, A. clarkii, A. ephippium, A. latezonatus, A. leucokranos, A. mccullochi, A. omanensis, A. percula, A. perideraion, A. polymnus, A. sandaracinos og A. tricinctus, i tillegg til damselen Dascyllus trimaculatus og anemone-reker fra slekten Periclimenes.
Grunnen til at klovnefisker ikke blir brent av sine verts-anemoner skyldes at de produserer et slim-lag som enten forteller anemonen at fisken ikke er bytte eller som lurer anemonen til å tro at fisken er en del av anemonen (hvilken forklaring som er korrekt har ikke blitt avdekket ennå).
.:MATVANER:.
H. crispa er en fotosyntetisk korall og vil foretrekke moderat til kraftig lys. Den vil også forsøke å fange dyr som er store nok til å kunne passere munnen med tentaklene sine.
Det er ikke nødvendig å mate H. crispa-anemoner, og gjør man dét må man forvente raskere vekst. Når det er sagt så vil anemonen trives bedre om den får mat. Mat den én gang i uken med oppkuttet fisk, skalldyr, krepsdyr, eller lignende, men pass på at bitene ikke er for store for munnen.
.:SYKDOM:.
.:OPPDRETT:.
.:VANSKELIGHETSGRAD:.
H. crispa regnes som en vanskelig anemone da den ofte ikke akklimatiserer seg godt til fangenskap. Den er også sensitive for transport og frakt.
Engelsk navn: Sebae Anemone.
.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Heteractis er en slekt av sjøanemoner som består av fire anemoner: H. crispa, H. aurora, H. magnifica og H. malu. Bare H. aurora skal være riktig plassert rent taksonomisk, de tre øvrige er feilplassert og skal ikke egentlig høre til Heteractis-slekten med til Radianthus-slekten og dermed egentlig hete Radianthus crispa, R. magnifica og R. malu.
.:UTSEENDE:.
H. crispa er vanligvis lysebrun til beige i fargen, og ofte med rosa tupper på tentaklene. Disken kan ha opp til 800 tentakler, som er lange og ofte blir gradvis smalere mot endene. Mengden av tentakler kan gi anemonen et "mopp"-lignende utseende, og munnen skjules ofte under tentaklene. Foten er bredere i forhold til disken enn hva som er vanlig hos anemoner. Den kan bli opp til 30 cm i diameter.
.:ATFERD:.
H. crispa kan forflytte på seg ved å bevege foten over underlaget eller ved å løsne foten fra underlaget og la seg drive til et nytt sted.
Som mange andre anemoner har tentaklene til H. crispa kraftige brenne-celler (cnidocytter) som kan brenne andre organismer ved å injisere gift i organismer som kommer i kontakt med tentaklene. Mange koraller er immune til giften i tentaklene, men ikke de fleste SPS. Man bør derfor plassere en H. crispa med forsiktighet og forsøke å optimalisere betingelsene for den slik at den ikke forflytter seg i akvariet. Tentaklene er svært klebrige.
I naturen danner H. crispa symbiotiske partnerskap med følgende klovnefisker: Amphiprion akindynos, A. bicinctus, A. chrysopterus, A. clarkii, A. ephippium, A. latezonatus, A. leucokranos, A. mccullochi, A. omanensis, A. percula, A. perideraion, A. polymnus, A. sandaracinos og A. tricinctus, i tillegg til damselen Dascyllus trimaculatus og anemone-reker fra slekten Periclimenes.
Grunnen til at klovnefisker ikke blir brent av sine verts-anemoner skyldes at de produserer et slim-lag som enten forteller anemonen at fisken ikke er bytte eller som lurer anemonen til å tro at fisken er en del av anemonen (hvilken forklaring som er korrekt har ikke blitt avdekket ennå).
.:MATVANER:.
H. crispa er en fotosyntetisk korall og vil foretrekke moderat til kraftig lys. Den vil også forsøke å fange dyr som er store nok til å kunne passere munnen med tentaklene sine.
Det er ikke nødvendig å mate H. crispa-anemoner, og gjør man dét må man forvente raskere vekst. Når det er sagt så vil anemonen trives bedre om den får mat. Mat den én gang i uken med oppkuttet fisk, skalldyr, krepsdyr, eller lignende, men pass på at bitene ikke er for store for munnen.
.:SYKDOM:.
.:OPPDRETT:.
.:VANSKELIGHETSGRAD:.
H. crispa regnes som en vanskelig anemone da den ofte ikke akklimatiserer seg godt til fangenskap. Den er også sensitive for transport og frakt.
H. crispa som er vert for tomatklovner (A. frenatus). Bildet er tatt av Heidi Ingdal.
Bildet er tatt av Heidi Ingdal.
Page 1 of 1
Permissions in this forum:
You cannot reply to topics in this forum