Pseudanthias dispar

Norsk navn:
Engelsk navn: Peach fairy basslet og Dispar anthias.

.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Pseudanthias er en slekt av fargerike, små korallrevsfisker. Slekten teller 61 medlemmer, og flere av dem er populære fisker i saltvannsakvarier.

Et fellestrekk for alle Pseudanthider er at de går i store stimer som kan ha flere enn 1000 individer. I disse stor stimene vil man finne dominante hanner som passer på sitt harem av hunner. Laverestående hanner vil finnes på bunnen av stimen. På dagtid vil stimene holde seg noen meter unna revet der de jakter på plankton som kommer inn med strømmen. De vil svømme mot strømmen i samme hastighet som den, og dermed holde posisjonen; når strømmen endrer retning vil stimen med full synkronitet følge etter.

Studie av mageinnhold hos P. pascalus viste at dietten besto av omtrent 24 % dekapode kopepoder, 19 % cyclopoide kopepoder, 9 % fiskeegg, 36 % uidentifiserte biter av små skalldyr, og resten var skalldyr-larver, afipoder og ostracods. De vil kunne angripe og spise mindre reker dersom de er små nok til å kunne spises hele, men bortsett fra dette regnes de som trygge for alle de andre dyrene det er vanlig å ha i akvarier. De vil stort sett tilpasse seg akvariefór, men pass på å mat variert, dét vil hjelpe til å holde dem fargerike. De skal også ha mye mat, og ideelt mange ganger om dagen.

I naturen er det en stor overvekt av hunner. Det er 8 hunner på hver hann. Dette tyder på at Pseudanthider først blir hunner og så, gitt riktige omstendigheter, utvikler seg til hanner. De er også dikromatiske og dimorfiske.

Pseudanthider kan utvise territoriell aggresjon mot andre anthider og også andre lignende fisker som de anser som konkurrenter om maten. Bortsett fra dette er de fredelige og trygge.

.:UTSEENDE:.
Hannen hos Pseudanthias dispar har en lyserød ryggfinne og brystfinnene er svært forlengete. Hannen har ikke striper på halefinnen. Hunner er oransje med gulaktig halefinne og en rosa linje fra tuppen av snuten diagonalt bakover og nedover, gjennom nedre del av øyet.

Som fullt utvokst kan den bli 9,5 cm i lengde.

.:ATFERD:.
En fredelig og aktiv fisk. I naturen vil P. dispar opptre i stim, i akvarier, der de har kortere vei til skjul og færre naturlige predatorer, vil de derimot holde seg i løse grupper. De trives best flere i selskap og en ideel sammensetning vil være én hann med et harem på 5-10 hunner. Dersom hannen dør vil en hunn utvikle seg til hann (de er protogynose hermafroditter).

.:MATVANER:.
I naturen lever P. dispar primært på zooplankton, i akvarier vil de spise det meste som man forer med av kjøttholdig fór. De kan godt fores med litt fór mange ganger per dag. De regnes derimot som vanskelige å venne til preparert fór, og det anbefales at man starter med levende fór for å øke sjansen for suksess.

.:SYKDOM:.
Som mange andre anthiaser er det sentivive ovenfor innvollsormer. Det anbefales å medisinere mot orm i løpet av karantenetiden, men helst etter at de har vendt seg til fór og spist godt.

.:OPPDRETT:.

.:VANSKELIGHETSGRAD:.
P. dispar regnes som en moderat fisk å holde i fangenskap da den har høy dødelighet og ofte ikke akklimatiseres til akvariet. Dersom den overlever akklimatiseringen er den hardfør. På grunn av aktivitetsnivå og størrelse bør minimumsvolumet for ett individ være 270 liter.