Halichoeres leucoxanthus

Norsk navn: Kanaritoppgylte.
Engelsk navn: Canarytop wrasse.

.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Halichoeres er en slekt av gylter med 82 arter. De fleste blir i utvokst størrelse mellom 12 og 15 cm i lengde, men enkelte fisker kan bli større, som f. eks H. hortulanus som kan bli 25 cm og H. podostigma og H. chloropterus som kan bli 18 cm.

I likhet med gylter fra Macropharyngodon-slekten har de fleste voksne Halichoeres-gylter intrikate og ofte fargerike bånd på hodet og gjellelokk. Disse båndene er ofte mer markerte hos hanner enn hos hunner (bortsett fra hos H. rubricephalus der båndene ikke er å finne hos hannen men er tilstede hos hunnen).

Halichoeres-gylter er svært aktive fisker som stadig er på jakt etter små, bentiske virvelløse dyr. De vil kunne spise flatormer og andre problemdyr, men ikke regn med at de vil fjerne alle. De vil også kunne spise rørmark og andr børstemarker, mindre, ornamentale reker, og små snegler (som f. eks Stomatella). Heldigvis er de ikke interessert i muslinger og kotall-polypper, så de er hovedsaklig revs-trygge i de fleste saltvannsakvarier. De er som oftest svært enkle å venne til preparert fór og vil spise alt som tilbys.

De regnes også som svært hardføre og overlever ofte parasitt-utbrudd, toksiner, og dårlig vannkvalitet. De må ha dyp sandbunn for å sove i samt gjemme seg dersom farer truer. Sanda bør være finkornet uten harde, skarpe gjenstander som kan kutte opp fisken når de brøyter seg ned i sanda.

Generelt bør Halichoeres-gylter gå alene da de kan utvise territoriell aggresjon mot artsfrender. De er vanligvis ellers fredelige mot andre fisker.

.:UTSEENDE:.
En gul gylte med hvit eller lysefiolett buk. Den gule fargen skal bli rosa hos eldre individer. Ansiktet kan ha vertikale turkise bånd. Den kan bli 12 cm i lengde.

H. chrysus er nært beslektet med H. leucoxanthus (som lever i det Indiske hav og har lillafarget buk; de har overlappende distribusjon i Indonesia).

.:ATFERD:.
H. leucoxanthus er en aktiv fisk som vil tilbringe tiden sin på aktiv jakt etter mat. I likhet med mange andre gylter er de protygonose hermafroditter og hanner vil ha et harem med flere hunner. De finnes derfor i mindre grupper i naturen. Dersom hannen skulle falle fra vil den dominante hunnen utvikle seg til å bli ny hann over en periode på noen uker, men hun vil begynne å oppføre seg som en hann umiddelbart blant annet ved å gjennomføre falske gytinger.

I likhet med en del andre gylter vil den sove begravet i sand. Den vil også søke tilflukt i sanda dersom den skremmes. På grunn av dette anbefales det at man har finkornet sandbunn, og da gjerne minst 5 cm i tykkelse.

Den er fredelig og vil gå godt sammen med andre fredelige fisker. Den kan tidvis utvise pusse-atferd mot andre fisker.

.:MATVANER:.
I naturen lever H. leucoxanthus av mindre virvelløse dyr den finner på steiner og i substratet, som isopoder, ormer, kopepoder, m.m. Den har en glupsk appetitt og vil raskt venne seg til å ta alt som tilbys av preperert fór, inkludert pellets og flak.

.:SYKDOM:.

.:OPPDRETT:.

.:VANSKELIGHETSGRAD:.
H. leucoxanthus er en moderat hardfør og enkel fisk som vil spise det meste med gusto. Den kan utgjøre en fare for mindre ornamentale skalldyr, samt børsteormer og lignende. På grunn av aktivitetsnivået bør den helst ha 200 liter.