Blåflekket gylte (Anampses caeruleopunctatus)

Norsk navn: Blåflekket gylte.
Engelsk navn: Blue-spotted wrasse.

.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Anampses en en slekt av gylter 13 arter. Det som skiller Anampses-gylter fra andre gylter er blant annet et enkelt par av fremoverstående tenner foran i kjeven, hode uten skjell og en heltrukket laterallinje Det er vanskelig å artsidentifisere og skille mange Anampses-gylter da de fleste arter har minst tre distinkte fargefaser.

I naturen er Anampses-gylter oftest assosiert med korallrev der de kan søke tilflukt mellom steiner og koraller. De vil også søke skjul i sandbunn dersom de trives, og vil sove der om natten.

Korallrevet sørger også for maten deres da de lever av mindre skalldyr de plukker fra steiner og knuser med de kraftige kjevene. Mageanalyse av Anampses cuvier viste at majoriteten av maten besto av små reker og amfipoder, men kopepoder, isopoder or krabber var også vanlige. I tillegg vil en del av de større artene kunne spise forskjellige ormer.

Rent generelt danner Anampses-gylter grupper der hannen som oftest er større og mer fargerik enn hunnene. De bruker det meste av dagen på å lete etter mat. Unge individer har også ofte annerledes farge enn hunnene. Små hanner har aldri blitt funnet og det antas derfor at unge individer utvikler seg til kjønnsmodne hunner som så igjen kan utvikle seg til terminalfase hanner dersom det er åpning for det. Med andre ord er de sekvensielle hermafroditter.

.:UTSEENDE:.
Hos Anampses caeruleopunctatus har initiellfase-individer oransjebrun kropp med en lyseblå flekk med mørke kanter på hvert skjell, smale blå band med mørke kanter, rygg og halefinne som er brun til rødbrun med små blå flekker med svarte kanter. Terminalfase-hanner har olivenfarget kropp der hvert skjell har mørke kanter og en blå, vertikal stripe (bortsett fra på hals og buk der de blå segmentene er kortere og kan være orientert i andre retninger); hodet har irregulære, smale, mørkekantede blå bånd; og de fleste individer har et liggende, bredt, lysegrønt bånd ved sjette ryggstråle; rygg- og gattfinne er rødlige med brede marginer og basale lyseblå striper; halefinnen er rødlig md prominente blå marginer og blå striper langs strålene, men med en øvre og nedre kant stort sett fri for blått; basen til brystfinnene har et oransje til brunoransje bånd som er svart på toppen. Det har blitt rapportert at under kurtisen vil det blå båndet mellom øyne og munn samt the grønne båndet på kroppen, bli mer intense. Den kan bli 42 cm i lengde.

.:ATFERD:.
A. caeruleopunctatus treffes som oftest alene eller i par. Små juvenile individer svømmer med hodet ned og med buktende bevegelser slik at de kan tas for å være sjøgress eller blader. Den graver seg ned for natta og bør ha dyp sandbunn.

Den er nært beslektet med Anampses cuvier.

.:MATVANER:.
Som liten lever A. caeruleopunctatus av små skalldyr og børstemarker, som stor tar den større skalldyr, muslinger og børstemark.

.:SYKDOM:.
A. caeruleopunctatus er antatt likhet med andre Anampses-gylter å tåle frakt dårlig.

.:OPPDRETT:.

.:KILDER:.
Om slekten Anampses: http://reefkeeping.com/issues/2005-08/hcs3/index.php
Om slekten Anampses: http://reefbuilders.com/2015/05/15/leopards-tamarins-show-teeth/

.:VANSKELIGHETSGRAD:.
Dette er en enkel fisk å holde så sant man finner et individ som har klart transporten godt. Aktivitetsnivået og størrelsen tilsier at den minimum bør ha tilgang til 1000 liter.