Lyrehalekeiser (Genicanthus melanospilus)

Norsk navn: Lyrehalekeiser.
Engelsk navn: Spotbreast angelfish.

.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Genicanthus er en slekt av keisere med 10 arter. Fisker i denne slekten kalles ofte lyrehale-keisere på grunn av den karakteristiske haleformen. De har også mindre munn enn andre keisere, og dette er en adapsjon til deres normale mat: plankton. Denne dietten betyr også at de ikke vil nappe på korall-polypper og muslinger slik andre keisere er tilbøyelige til å gjøre, og at de er svært enkle å mate siden de vil smake på det meste som kommer flytende.

De er mindre aggressive ovenfor artsfrender enn de fleste andre keisere, men to eller flere hanner i samme kar vil med høy sannsynlighet krangle. I naturen lever de hovedsaklig alene eller i par. Det ser også ut til at lyrehale-keisere er to-veis protygone hermafroditter, dvs at ikke bare kan hunner bli til hanner, men hanner kan også bli til hunner.

Et annet særtrekk med lyrehale-keisere er at hann og hunn er utseendemessig forskjellige, noe som ikke er vanlig hos andre keisere.

.:UTSEENDE:.
Hunnen hos Genicanthus melanospilus er sølvfarget med gul oversiden av ryggen og ha svarte kanter på oversiden og undersiden av halefinnen. Hannen har vertikale, røde striper på de grå flankene. Halen er svalehale-formet med blå kanter. Som fullt utvokst kan den bli 18 cm i lengde.

.:ATFERD:.
G. melanospilus er en utmerket fisk for akvarier gitt at man har tilstrekkelig plass. De er fredelige mot de aller fleste (de kan jage litt på andre fisker som også er spesialister på plankton, som f eks anthias) og vil ikke nappe på koraller og andre dyr. Hanner vil også krangle seg imellom, så den anbefales bare én hann per akvarium. Da kan godt gå i grupper med flere hunner og én hann.

.:MATVANER:.
G. melanospilus lever hovedsaklig av zooplankton. Fór dem variert og de vil trives.

.:SYKDOM:.

.:OPPDRETT:.

.:VANSKELIGHETSGRAD:.
Dette er en enkel og fredelig fisk. På grunn av størrelse og aktivitetsnivå anbefales minst 500 liter.