Centropyge fisheri

Norsk navn: Fishers dvergkeiser.
Engelsk navn: Fisher's angelfish.

NB: Denne fisken kalles også Centropyge flavicauda.

.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Centropyge er en slekt av marine fisker som teller 34 arter. Slekten er den mest omfangsrike i familien Pomacanthidae (=keisere). Ingen arter i Centropyge blir mer enn 15 cm i lengde, hvilket er betydelig mindre enn mange andre pomacanthider, og de kalles derfor dvergkeisere på norsk.

De lever i løst assosierte haremer med én hann og flere hunner der det er etablerte hierarkier. I mindre akvarier med flere individer fra samme art av dvergkeisere, kan hierarki-dynamikk føre til at de individene nederst på den sosiale rangstigen blir mobbet av de andre.

Det er som oftest vanskelig å skille hunner fra hanner, men førstnevnte er som oftest mindre enn sistnevnte og har mer runde finner. Dvergkeisere er sekvensielle hermafroditter og starter sitt voksne liv som hunner og det dominante individet i en gruppe kan skifte til hann i løpet av få dager. I motsetning til f. eks klovnefisker, kan de skifte tilbake til hunn igjen, men dette tar uker til måneder

I naturen spiser de fleste dvergkeisere alger, svamper og mindre virvelløse dyr som lever på substratet. I akvarier vil mange også spise eller prøvesmake på det meste som tilbys, inkludert korall-polypper og musling-mantler. Dette varierer derimot fra art til art og spesielt fra individ til individ. Det er sannsynligvis betinget av hvor mye annen mat de får og av hvilken kvalitet denne er, samt i hvilken grad de har allerede vennet seg til å nappe.

.:UTSEENDE:.
Centropyge fisheri er hovedsaklig blå med hvit eller gulaktig halefinne, men grunnfargen på kroppen kan variere fra brun med gyllenbrunt hode og en svart flekk rett bak hodet, til mørkebrun og nesten helt svart. Den harlyseblå margin på gattfinnen. Den kan bli 8 cm i lengde.

.:ATFERD:.
En aktiv fisk som stadig er på jakt etter mat. Den er blant de meste aggressive dvergkeiserne og vil i tilegg til å kunne utvise territoriell aggresjon mot artsfrender og andre dvergkeisere, også kunne plage rolige fisker den går sammen med. Den liker å kunne stikke seg bort og alvariet bør derfor være innredet med huler og ganger.

I naturen finner man den ofte i løst assisierte grupper på 3-7 individer der én er en hann.

.:MATVANER:.
C. fisheri er altetende og bør få servert et allsidig fór med kjøtt, dvs mysis og andre krepsdyr, og alger (gjerne spirulina). Den er ikke revssikker og vil kunne nappe på det meste, og da i særdeleshet muslinger og korall-polypper. Hyppig og rikelig fór kan redusere hvor mye den napper. I naturen lever den hovedsaklig av alger.

.:SYKDOM:.

.:OPPDRETT:.

.:VANSKELIGHETSGRAD:.
C. fisheri er en aktiv fisk som vil prøvesmake på det meste i akvariet. På grunn av aktivitetsnivået og størrelsen er anbefalt minimumsstørrelse på akvariet 300 liter. Den er også blant de mer aggressive dvergkeisere og vil ikke gå godt sammen med andre dvergkeisere og også kunne jage fredelige fisker.