Akvarier uten vannbytte

I saltvannsakvarier holder man gjerne dyr som er sensitive i forhold til vannkvalitet og som dårlig tolerer svinginger i vannkvaliteten, spesielt er mange steinkoraller beryktede for dette og grunnen til at disse anses som vanskelige å holde er nettopp problemene med å gi dem stabile vannverdier over tid.

Når det gjelder dyrene vi holder, og dette gjelder for marine organismer generelt, er det to krav som stilles:

* Vannet må inneholde tilstrekkelige mengder av alle de kjemiske forbindelsene som organismene trenger for å leve og vokse. Dette inkluderer salinitet, pH, næring, sporstoffer, og særlig for steinkoraller, kalsium, karbonat og magnesium.

* Vannet må ikke innholde toksiske verdier av skadelige forbindelser. Dette kan være forbindelser som én organisme slipper ut som følge av normal vekst (f. eks irriterende kjemikalier som slippes ut som del av kjemisk krigføring mot nærliggende konkurrenter eller ammoniakk fra ekskrementer), forbindelser som slippes ut når et dyr plages eller dør (f. eks toksiner som finnes i dyr som sjøepler og kulefisker), og toksiner fra medisinsk behandling (f. eks kobber), m.m.

Av alle de metoder som finnes for å holde konsentrasjonen av skadelige forbindelser nede og for å erstatte forbruk av "gode" forbindelser", er kanskje vannbytter den mest vanlige. Å skifte ut en del av vannet i karet med helt nytt vann slår to fluer i en smekk: konsentrasjonen av skadelige forbindelser reduseres samtidig som konsentrasjonen av "gode" forbindelser som har blitt brukt opp, øker. Av denne grunn er det nærmest opplest og vedtatt at ALLE må gjennomføre vannbytter, gjerne 10 % av totalvolumet per uke, og mange gjør dette også helt rutinemessig.

Men klarer man å erstatte de tapte forbindelsene på annen måte og samtidig fjerne de skadelige forbindelsene, så er det ingen teoretisk grunn til at man skal drive med vannbytter, Ankepunktet mot dette er at det er vanskelig å vite hva forbruket av alle de gunstige forbindelsene er (mange av dem har man ikke måle-tester for) slik at man kan dosere riktig, samt at det er vanskelig å finne rensemetoder som fjerner alle de potensielt skadelige forbindelsene som under spesielle forhold kan akkumuleres i karene. F. eks er det enkelt å måle konsentrasjonen av kalsium og tilsette mer av denne etter behov slik at den holdes konstant. Det er langt verre å gjøre tilsvarende for alle sporstoffene som er essensielle i lave konsentrasjoner. Det er også enkelt å sette opp biologiske filtre som omdanner toksisk ammoniakk til mindre skadelig nitrat, men hva slags filter skal man bruke for alle de tusenvis av forbindelser som i teorien kan skilles ut fra dyrene vi holder? Kan man være sikker på at et kull-filter tar alt som er og at ingenting ikke hoper seg opp over tid?

Når dette er sagt er det mange eksempler på akvarister som lykkes uten vannbytter over lengre. Dette kan forklares ved at de har lite forbruk (f. eks ingen steinkoraller) og at det meste som forbrukes av sporstoffer og lignende erstattes gjennom fiskematen, eller at de har steinkoraller men bruker balling og andre metoder for å erstatte det som tapes av f. eks kalsium, karbonat og magnesium. Samtidig har de filtersystemer som klarer å holde konsentrasjonen av toksiske forbindelser tilstrekkelig lave til at de dyrene de lykkes med ikke dør, eller at de har lite dyr med potensial til å slippe ut toksiner og skadelige forbidendelser.

Et eksempel på en akvarist som må sies å ha lykkes svært godt uten vannbytter er Glenn fra Nederland med sitt 1500-liters kar som inneholder både SPS, LPS, andre stjernekoraller og forskjellige mykkoraller. Han hører til kategorien av akvarister som måler de forbindelsene som kan måles (salinitet, kH, kalsium, mangan, jod, kalium, bor, nitrat, fosfat, og jern) og deretter tilsetter disse etter forbruk slik at verdiene holdes konstant. Han kan dermed få svært god kontroll å disse verdiene. Han kaller akurat sin måte å gjøre dette på for "DSR metoden" ("Dutch Synthetic Reefing") og bruker en "DRS kalkulator" for å regne ut hvor mye han skal tilsette av hver forbindelse.

Så langt har akvariet hans gått i 8 år (selv om steinkorallene bare er 2-3 år gamle (?)) uten vannbytter. Noen bilder:

https://2img.net/h/i624.photobucket.com/albums/tt328/SoulMonster/IMG_3066_zpsf50364a1.jpg

https://2img.net/h/i624.photobucket.com/albums/tt328/SoulMonster/IMG_3067_zps92cee3e4.jpg

Og en film:


Glenns tråd på RC: http://www.reefcentral.com/forums/showthread.php?t=2301583

Og omtale fra Advanced Aquarist: http://www.advancedaquarist.com/blog/glennfs-1500-liter-reef-using-hisdsr-method

Er selv av den oppfatning at vannbytter er helt nødvendige i det lange løp med sps akvarier, og det er derfor veldig interessant å lese om hva de gjør dem som påstår å ikke bytte vann. Normalt sett holder det ikke på langt nær så lenge som 8 år.  

Men ser av det han har skrevet på forskjellige plasser at 8 år uten vannbytter er en sannhet med modifikasjoner. Det er byttet svært lite vann, det er det ingen tvil om, men så hadde han stort sett myk-koraller fram til januar 2012. Myk-koraller med svært begrensede vannbytter er lett, og det er mange eksempler på dette. Sps-akvarier derimot er noe annet, og han hadde da også store problemer opp mot 2012. Da ble det byttet 450 liter vann av systemets 1500 liter, og etterpå er det gjort noen 40 liters bytter i forbindelse med sand-rensing hver 2-3 mnd.

Allikevel er det imponerende at et system som har gått siden 2004-2005 kan holde sps koraller og en såpass variasjon av andre koraller etter så lang tid uten en fullstendig omstart. Man tenker jo litt "old tank syndrom" her.

Av utstyr henger jeg meg litt opp i den skummeren han har, spesielt siden det en betydelig fôring som skjer hver dag. Skummeren er en eldre schuran modifisert til å bare ha luftblokker av tre. På en annen side har han mye levende som trenger næring da, og han driver til alt overmål og tilsetter både nitrat og fosfat ekstra om disse verdier ikke ligger innenfor den ramme han har satt. Uansett, det er ikke tvil om at ting vokser og trives.
Blir spennende å følge med på den videre utvikling av akvariet.

Her er en link til et magasin som også har skrevet om systemet hans:   http://www.reefhobbyistmagazine.com/magazine-tiled-q1-2014-41.html

Vet du hvorfor han foretok vannbytte i 2012? Dersom det skyldtes at ting begynte å skrante kan man jo ikke akkurat si at dette akvariet er et eksempel på vellykket drift uten vannbytter. Men det kan jo også hende han skiftet mye vann fordi han rotet til sandbunnen eller noe sånt i forbindelse med endringer i aquascape da SPS ble satt inn.

Ifølge siste linken var det flere ting og deriblant skyhøyt fosfat, og han ga egentlig opp og mistet interesse for karet. Så laget han sin egen saltblanding! og testet en korall i noen liter av dette, og endte opp med et skift altså. Men det er jo imponerende at de forskjellige korallene trives såpass godt selv om det er blitt skiftet litt vann, om han sier hele sannheten da   

En ny artikkel om GlennF i Reef Builders:

By Tanne Hoff on Mar 06, 2014

Recently, I visited Glenn Fong (GlennF on the interwebs) who keeps a number of reef- and marine tanks in his home. Glenn is a full-blooded hobbyist, I counted nearly ten aquaria in his living room, including a system in which he breeds seahorses, numerous frag tanks, a breeder tank for Aiptasia eating Berghia nudibranches and some tanks which he says are just there because space allows it.

Centerpiece of this small underwater-zoo is his large reef tank containing about 400 gallons. Following his build thread on one of the Dutch forums, I have seen this tank developing from a nice reef tank into a gorgeous reef with a splendor of variety. After following the more conventional routes of reef keeping, Glenn felt there was still room for improvement.

Based on lots of self study, he felt that he needed to have more control over the essential water parameters. Using conventional test kits and chemical calculations he developed a method he calls Dutch Synthetic Reefing or just DSR. Glenn’s large reef is purely ran on this method. While I was skeptical when I first heard about his method, it cannot be denied his tank does very well on it.

Based on the results with his own tanks, Glenn felt he could help other aquarists out with it. Numerous tanks which somehow did not run too well have been drastically improved with the use of Glenn’s method. Originally, the method was just a tool for him to run his own tanks. When he started helping others, he received so many inquiries about availability, he decided he should offer this method to anyone interested as to help others having the same degree of success he has with his own reef.

Many of us are already familiar with controlling a few essential parameters such as calcium and carbonate using two- or three part methods. Glenn has taken this approach a little wider and offers control over 11 parameters. Hobbyists fill in the results they measured with their test kits in this excel-sheet and the sheet gives feedback on these results and informs how to correct them if necessary.

Glenn states no ionic misbalance will occur when his method is used correctly. The method does not only top up used elements, it also offers control over phosphates and nitrates (many DSR-users notice they even have to dose these!), cyanos and algae. Starting with the method is really easy and so is quitting: apart from the test kits and the salts and solutions, no new equipment has to be bought.

How do you feel about this method?

Read more: http://reefbuilders.com/2014/03/06/dsr-successful-method/#ixzz2vFsfDO5D

En artikkel i Reef Builders om vannbytter, og fravær av dem: http://reefbuilders.com/2015/06/06/water-change-conundrum/