Halichoeres biocellatus

Norsk navn: Rødlinjet gylte.
Engelsk navn: Red-lined wrasse.

.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Halichoeres er en slekt av gylter med 82 arter. De fleste blir i utvokst størrelse mellom 12 og 15 cm i lengde, men enkelte fisker kan bli større, som f. eks H. hortulanus som kan bli 25 cm og H. podostigma og H. chloropterus som kan bli 18 cm.

I likhet med gylter fra Macropharyngodon-slekten har de fleste voksne Halichoeres-gylter intrikate og ofte fargerike bånd på hodet og gjellelokk. Disse båndene er ofte mer markerte hos hanner enn hos hunner (bortsett fra hos H. rubricephalus der båndene ikke er å finne hos hannen men er tilstede hos hunnen).

Halichoeres-gylter er svært aktive fisker som stadig er på jakt etter små, bentiske virvelløse dyr. De vil kunne spise flatormer og andre problemdyr, men ikke regn med at de vil fjerne alle. De vil også kunne spise rørmark og andr børstemarker, mindre, ornamentale reker, og små snegler (som f. eks Stomatella). Heldigvis er de ikke interessert i muslinger og kotall-polypper, så de er hovedsaklig revs-trygge i de fleste saltvannsakvarier. De er som oftest svært enkle å venne til preparert fór og vil spise alt som tilbys.

De regnes også som svært hardføre og overlever ofte parasitt-utbrudd, toksiner, og dårlig vannkvalitet. De må ha dyp sandbunn for å sove i samt gjemme seg dersom farer truer. Sanda bør være finkornet uten harde, skarpe gjenstander som kan kutte opp fisken når de brøyter seg ned i sanda.

Generelt bør Halichoeres-gylter gå alene da de kan utvise territoriell aggresjon mot artsfrender. De er vanligvis ellers fredelige mot andre fisker.

.:UTSEENDE:.
Hanner hos Halichoeres biocellatus er sølvgrå med tynne, horisontale rød striper og en mørk flekk på ved halefinnen. Hunner har smale oransje striper og har i likhet med ungfisker to mørke flekker med hvit kant på ryggfinnene, én på midten og én langt bak. Den kan bli 12 cm i lengde.

NB: Ungfisker av Anyperodon leucogrammicus ligner på H. biocellatus. Dette er sannsynligvis en evolusjonær adapsjon for at denne rovfisken skal lure til seg bytte som tror de nærmer seg en ufarlig gylte.

.:ATFERD:.
H. biocellatus er en aktiv og fredelig fisk, også mot artsfrender.

I likhet med mange andre gylter er de protygonose hermafroditter og hanner vil ha et harem med flere hunner. Dersom hannen skulle falle fra vil den dominante hunnen utvikle seg til å bli ny hann over en periode på noen uker, men hun vil begynne å oppføre seg som en hann umiddelbart blant annet ved å gjennomføre falske gytinger I naturne finner man den i grupper eller alene.

.:MATVANER:.
H. biocellatus lever i naturen hovedsaklig av skalldyr som muslinger, rekedyr og kråkeboller. De spiser også fiskeegg forskjellige børsteormer, snegler og små sjøstjerner.

.:SYKDOM:.
H. biocellatus regnes som relativt hardfør mot hvitprikk (Cryptocaryon irritans).

.:OPPDRETT:.

.:VANSKELIGHETSGRAD:.
Dette er en fredelig og vakker gylte. I likhet med de fleste andre gylter fra Halichoeres-slekten kan den finne på å nappe på forskjellige virvelløse dyr, også en del nyttedyr. På grunn av størrelsen og antatt aktivitetsnivå anbefales minimum 200 liter.