Apolemichthys xanthopunctatus

Norsk navn: Gullflekket keiser; engelsk navn: Goldflake angelfish og Goldspotted angelfish.

.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Apolemichthys er en slekt av keisere som inneholder ni arter. Mange av disse er populære i saltvannsakvarier og vil, etter suksessfull akklimatisering, vise seg å være hardføre, nysgjerrige og mindre aggressive enn andre store keisere, men flere av dem er også spesielt vanskelige på grunn av dietære behov og vansker med akklimatisering.

Alle keisere er sammenpresset lateralt og har en pigg på gjellelokket.

.:UTSEENDE:.
Apolemichthys xanthopunctatus har gullbrun kropp med utallige lysegule flekker som gir den et gyllent utseende. Hodet er gult med lilla-aktig snute og panna har en mørk flekk omtrent på størrelse med et av øyene. Finnene er svarte med lyseblå kanter.

Den kan bli 25 cm i lengde.

.:ATFERD:.
I naturen finner man voksne indivder av A. xanthopunctatus i løse grupper, som oftest med én hann og 5-7 hunner, i par, eller alene. De er dagaktive fisker.

.:MATVANER:.
I naturen lever A. xanthopunctatus av svamper og tunikater. Det er praktisk umulig å fóre dem på denne dietten i fangenskap og man må lykkes med å venne dem over til annet fór. Selv da er det ikke gitt at den nye dietter vil kunne gi dem et langt liv i fangenskap, i det minste bør det preparerte fóret være spesiallaget for store keisere og inneholde svamper. Dette betyr også at sjansen for å lykkes øker med størrelsen på akvariet og dermed mangden levende stein den kan finne mat på. Heldigvis er den ikke spesielt vanskelig å venne til akvarie-fór, spesielt ikke sammenlignet med enkelte nære slektninger som f eks A. trimaculatus, og det er mange eksempler på vellykket hold av denne fisken over lengre tid.

Som andre keisere vil den kunne nappe på koraller og muslinger, men i hvilken grad den gjør dette varierer fra individ til individ og vil også kunne påvirkes av hvor ofte den får mat og kvaliteten på maten.

.:SYKDOM:.

.:OPPDRETT:.

.:VANSKELIGHETSGRAD:.
Dette er en moderat fisk å holde i fangenskap. Vanskelighetene ligger i å venne dem til preparert fór og lykkes med å gi dem fór som holde dem i live over tid. Størrelsen og aktivitetsnivået tilsier et kar på minimum 500 liter.