Stonogobiops yasha
Page 1 of 1
Stonogobiops yasha
STONOGOBIOPS YASHA
Norsk navn: Yasha goby; engelsk navn: Yasha goby, Clown shrimp goby og Yasha shrimp goby.
.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Stonogobiops er en slekt av gobyer som inneholder 7 arter. Et vanlig kjenntegn på gobyer er fravær av svømmeblære og laterallinje, men sanse-groper rundt hodet som kompenserer for den manglende laterallinjen. Gobyer legger også egg som festes til substrat og hos de fleste goby-arter vil både far og mor vokte over eggene.
Stonogobiops kjennetegnes ved å ha "vomerin-tenner", dvs tenner som er festet til vomer-benet i overmunnen. Enkelte andre goby-arter uten Stonogobiops-slekten har også slike tenner. I tillegg har Stonogobioder, i motsetning til de fleste andre gobyer, svømmeblære. Denne benyttes til å holde seg noen få cm over substratet og hula dens. De skiller seg også fra sine nærmeste slektninger, arter i slekten Cryptocentrus, ved å ha et annerledes mønster av porer på hodet og færre sanse-papillaer.
Stonogobioder kalles ofte "rekegobyer" eller "watchman gobyer". Dette skyldes at de lever i symbiose med reker i slekten Alpheus (pistolreker). Gobyen kan ikke selv grave hule men får hjelp av reka til dette. Samtidig vil gobyen holder utkikk mot farer, noe som kommer reka til gode som nesten er blind.
Hula er vanligvis 2-3 cm i diameter, kan gå 15 cm under substrat-overflaten og strekke seg opp til godt over 1 meter i lengde. Den har vanligvis én inngang. Hver gang reka må dytte sand og debris ut av hulen lager den fysisk kontakt med gobyen ved hjelp av antennene sine. Dersom fare truer vil gobyen vibrere bukfinnene sine og dermed advare reka som vil ta skjul i hula. Dersom faren kommer nærmere vil gobyen også søke skjul. Både reka og gobyen kan rømme inn i hula på langt mindre enn 1/10 sekund.
Hver natt vil reka dekke til inngangen av hula for å hindre predatorer i å komme inn. Hver morgen vil gobyen sprenge seg ut av hula og reka vil begynner på arbeidet med å rekonstruere åpningen. Så snart dette er gjort vil reka begynne å lete etter mat. Hunn-gobyen vil legge eggene sine i hula.
Stonogobioder finnes som oftest som et etablert par, og gjerne også sammen med et par av pistolreker. Gobyene vil ta maten sin fra vann-søylen. Når den er utenfor hula er den konstant på utkikk etter mat og predatore. Maten vil typisk være zooplankton. Gobyen vil bevege seg opp til 60 cm fra hula for å ta mat, men umiddelbart skynde seg tilbake.
Det er ikke mulig å skille hanner fra hunner på utseende.
Akklimatisering til fangenskap er en langsom prosess for stonogobioder, og man kan forvente å ikke se mye til fisken de første månedene. Den vil ikke trives sammen med aggressive fisker, både fordi de vil skremme stonogobioden slik at den holder seg i skjul, men også fordi de vil ta all mat.
.:UTSEENDE:.
Stonogobiops yasha er hvit med 3 rødoransje striper. Som hos andre rekegobyer er den første ryggfinnen svært forlenget og den første strålen blir 64-109 % av kroppslengden. Rygg-, gatt- og halefinne er gjennomsiktig gule. Den kan bli 4,7 cm i lengde.
.:ATFERD:.
Som andre rekegobyer inngår S. yasha symbiose med forskjellige arter av pistolreker, ofte A. randalli. De kan være kresne på hvilken reke de vil bo med, så det er ikke enkelt å parre opp reke og fisk på egenhånd, det beste er å kjøpe fisk og reke som har blitt fanget sammen.
.:MATVANER:.
S. yasha spiser zooplankton i naturen, men vil spise alt av passende størrelse som kommer forbi hula. Flak-fór vil egne seg godt.
.:SYKDOM:.
.:OPPDRETT:.
.:VANSKELIGHETSGRAD:.
Dette er en enkel og fredelig fisk, men den vil ikke trives i mange akvarier der det er aggressive fisker. Den egner seg best i dedikerte oppsette sammen med pistolreke, gjerne uten andre fisker eller bare sammen med andre rolige og passive fisker. Den er liten og holder seg i ro og kan derfor egne seg for nanoakvarier.
.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Stonogobiops er en slekt av gobyer som inneholder 7 arter. Et vanlig kjenntegn på gobyer er fravær av svømmeblære og laterallinje, men sanse-groper rundt hodet som kompenserer for den manglende laterallinjen. Gobyer legger også egg som festes til substrat og hos de fleste goby-arter vil både far og mor vokte over eggene.
Stonogobiops kjennetegnes ved å ha "vomerin-tenner", dvs tenner som er festet til vomer-benet i overmunnen. Enkelte andre goby-arter uten Stonogobiops-slekten har også slike tenner. I tillegg har Stonogobioder, i motsetning til de fleste andre gobyer, svømmeblære. Denne benyttes til å holde seg noen få cm over substratet og hula dens. De skiller seg også fra sine nærmeste slektninger, arter i slekten Cryptocentrus, ved å ha et annerledes mønster av porer på hodet og færre sanse-papillaer.
Stonogobioder kalles ofte "rekegobyer" eller "watchman gobyer". Dette skyldes at de lever i symbiose med reker i slekten Alpheus (pistolreker). Gobyen kan ikke selv grave hule men får hjelp av reka til dette. Samtidig vil gobyen holder utkikk mot farer, noe som kommer reka til gode som nesten er blind.
Hula er vanligvis 2-3 cm i diameter, kan gå 15 cm under substrat-overflaten og strekke seg opp til godt over 1 meter i lengde. Den har vanligvis én inngang. Hver gang reka må dytte sand og debris ut av hulen lager den fysisk kontakt med gobyen ved hjelp av antennene sine. Dersom fare truer vil gobyen vibrere bukfinnene sine og dermed advare reka som vil ta skjul i hula. Dersom faren kommer nærmere vil gobyen også søke skjul. Både reka og gobyen kan rømme inn i hula på langt mindre enn 1/10 sekund.
Hver natt vil reka dekke til inngangen av hula for å hindre predatorer i å komme inn. Hver morgen vil gobyen sprenge seg ut av hula og reka vil begynner på arbeidet med å rekonstruere åpningen. Så snart dette er gjort vil reka begynne å lete etter mat. Hunn-gobyen vil legge eggene sine i hula.
Stonogobioder finnes som oftest som et etablert par, og gjerne også sammen med et par av pistolreker. Gobyene vil ta maten sin fra vann-søylen. Når den er utenfor hula er den konstant på utkikk etter mat og predatore. Maten vil typisk være zooplankton. Gobyen vil bevege seg opp til 60 cm fra hula for å ta mat, men umiddelbart skynde seg tilbake.
Det er ikke mulig å skille hanner fra hunner på utseende.
Akklimatisering til fangenskap er en langsom prosess for stonogobioder, og man kan forvente å ikke se mye til fisken de første månedene. Den vil ikke trives sammen med aggressive fisker, både fordi de vil skremme stonogobioden slik at den holder seg i skjul, men også fordi de vil ta all mat.
.:UTSEENDE:.
Stonogobiops yasha er hvit med 3 rødoransje striper. Som hos andre rekegobyer er den første ryggfinnen svært forlenget og den første strålen blir 64-109 % av kroppslengden. Rygg-, gatt- og halefinne er gjennomsiktig gule. Den kan bli 4,7 cm i lengde.
.:ATFERD:.
Som andre rekegobyer inngår S. yasha symbiose med forskjellige arter av pistolreker, ofte A. randalli. De kan være kresne på hvilken reke de vil bo med, så det er ikke enkelt å parre opp reke og fisk på egenhånd, det beste er å kjøpe fisk og reke som har blitt fanget sammen.
.:MATVANER:.
S. yasha spiser zooplankton i naturen, men vil spise alt av passende størrelse som kommer forbi hula. Flak-fór vil egne seg godt.
.:SYKDOM:.
.:OPPDRETT:.
.:VANSKELIGHETSGRAD:.
Dette er en enkel og fredelig fisk, men den vil ikke trives i mange akvarier der det er aggressive fisker. Den egner seg best i dedikerte oppsette sammen med pistolreke, gjerne uten andre fisker eller bare sammen med andre rolige og passive fisker. Den er liten og holder seg i ro og kan derfor egne seg for nanoakvarier.
Similar topics
» Oransjestripet rekekutling (Stonogobiops yasha)
» Stonogobiops nematodes
» Draculakutling (Stonogobiops dracula)
» Gulneset rekekutling (Stonogobiops xanthorhinica)
» Stonogobiops nematodes
» Draculakutling (Stonogobiops dracula)
» Gulneset rekekutling (Stonogobiops xanthorhinica)
Page 1 of 1
Permissions in this forum:
You cannot reply to topics in this forum