Centropyge bicolor

Norsk navn: ?, engelsk navn: Bicolor Angelfish.

.:SLEKTSBESKRIVELSE:.
Centropyge er en slekt av marine fisker som teller 34 arter. Slekten er den mest omfangsrike i familien Pomacanthidae (=keisere). Ingen arter i Centropyge blir mer enn 15 cm i lengde, hvilket er betydelig mindre enn mange andre pomacanthider, og de kalles derfor dvergkeisere på norsk.

De lever i løst assosierte haremer med én hann og flere hunner der det er etablerte hierarkier. I mindre akvarier med flere individer fra samme art av dvergkeisere, kan hierarki-dynamikk føre til at de individene nederst på den sosiale rangstigen blir mobbet av de andre.

Det er som oftest vanskelig å skille hunner fra hanner, men førstnevnte er som oftest mindre enn sistnevnte og har mer runde finner. Dvergkeisere er sekvensielle hermafroditter og starter sitt voksne liv som hunner og det dominante individet i en gruppe kan skifte til hann i løpet av få dager. I motsetning til f. eks klovnefisker, kan de skifte tilbake til hunn igjen, men dette tar uker til måneder

I naturen spiser de fleste dvergkeisere alger, svamper og mindre virvelløse dyr som lever på substratet. I akvarier vil mange også spise eller prøvesmake på det meste som tilbys, inkludert korall-polypper og musling-mantler. Dette varierer derimot fra art til art og spesielt fra individ til individ. Det er sannsynligvis betinget av hvor mye annen mat de får og av hvilken kvalitet denne er, samt i hvilken grad de har allerede vennet seg til å nappe.

.:UTSEENDE:.
C. bicolor har en intens gulfarge på fremre del av kroppen og en intens blåfarge på bakre del. I tillegg har den en blå flekk som strekker seg fra øynene opp til toppen av hodet og en gul halefinne.

Det er svært vanskelig å skille hanner fra hunner basert på utseende.

Den kan bli 15 cm i lengde og er dermed en av de større dvergkeiserne.

.:ATFERD:.
En aktiv fisk som stadig er på jakt etter mat. Den er ikke revssikker og vil kunne nappe på det meste, og da i særdeleshet muslinger og korall-polypper. Den er stort sett fredelig mot andre fisker, men vil kunne utvise territoriell aggresjon mot andre fisker med lignende kroppsform, spesielt mot andre fisker fra Centropyge-slekten. To C. bicolor-hanner i samme kar vil kunne slåss til døden. Den liker å kunne stikke seg bort og alvariet bør derfor være innredet med huler og ganger. Nyinnsatte individer er ofte veldig sky inntil de finner seg til rette i sine nye omgivelser.

I naturen finner man den som oftest i par eller i løst assosierte grupper.

.:MATVANER:.
C. bicolor er altetende og bør få servert et allsidig fór med fokus på kjøtt, dvs mysis og andre krepsdyr, og alger (gjerne spirulina). Hyppig og rikelig fór kan redusere hvor mye den napper.

I naturen er hoveddietten alger, små skalldyr og ormer.

.:SYKDOM:.

.:OPPDRETT:.

.:VANSKELIGHETSGRAD:.
Dette er en moderat vanskelig fisk som ofte ikke lever lenge i fangenskap. Den er også kjent for å nappe en del på koraller og muslinger, selv om dette varierer fra individ til individ og ikke nødvendigvis vil være et problem i store og modne akvarier. På grunn av aktivitetsnivået og størrelsen er anbefalt minimumsstørrelse på akvariet 275 liter.